Jul Adventure
25 desember
Skrevet: under Anekdoter .
Tags: Jul , Philadelphia , reise
Kathy og jeg forlot to dager før jul for å besøke vår datter Karen i Philadelphia. Siden hun bor i et studio leilighet hun ordnet med utleier henne å la oss sove i sin RV der han holder parkert bak leiligheten hennes. Han forlot nøklene med henne, og hun gikk i tidligere på dagen for å skru varmen på lav i forberedelse til oppholdet vårt. Når gjort hun låst den opp og gikk om hennes daglige virksomhet.
Hun jobber ved Philadelphia flyplassen, og siden vi fløy fra Chicago - O'Hare til PHL hun planla å vente der for vår ankomst etter serken. Siden været hadde snudd snørik før vår rutefly det ble forsinket. Den opprinnelige 16:25 avgang ble endret til 04:40. Ikke så ille. Deretter 18:05. Fortsatt ikke ille. Deretter 07:15, så 20:15, og deretter tilbake til 07:15, og deretter igjen til 20:15. Vi endelig tok av ca 09:15.
Karen jobber også på McDonalds, og var planlagt å arbeide ved 05:00 am neste morgen, så hun ringte på fordi hun visste at hun ville være å få til sengs ganske sent etter en allerede lang dag. Hun visste ikke akkurat hvor sent det ville være.
Vi kom omtrent midnatt Philly tid og måtte vente til ca 12:45 for bagasjen. Vi begynte så lange veien til leiligheten hennes. Siden hun jobber ved PHL ble hun parkert i arbeidstakers mye som de gir en shuttle. Vi var ikke klar over akkurat hvor langt det var, så vi opplevde den lange busstur hun tar hver dag som hun arbeider. Derfra er det nesten en 45 minutters kjøretur under normale forhold. Disse var ikke normale forhold. Veiene var isete og glatt. De nødspersonale ble holdt opptatt med mange trafikkulykker. Noen flere kjøretøy ulykker førte til stans av flere deler av hovedveier. Selv Kathy og jeg følte begge en litt ubehagelig om hvor nært Karen ble tailing bilene foran henne, hadde vi ikke ønsker å mase henne siden vi forsto at hun var ivrig etter å komme hjem, vel faktisk mer så å få noe å spise siden verken hun eller jeg hadde hatt noe næring siden lunsj. Hun trakk av hovedveien til hodet mot et sted hun visste ville være åpen i de små timer på morgenen.
Så spenningen begynte. På en kurve traff hun en lapp av svart is. Hun kjempet for å holde glir altfor nær de parkerte bilene på høyre vår. Jeg satt i baksetet, så jeg var mer klar over Kathy reaksjon enn av selve knipe. Hun var i front og kunne se tydelig hva som var i ferd med å svette. Jeg sa: "Gjør ikke overkompensere." Hun krysset midtlinjen etter vellykket unngå de parkerte bilene. Men hun ville ikke slappe av selv om det ikke var motgående trafikk. Igjen jeg sa, "Ikke overkompensere." Men hun var mer opptatt av å få tilbake i kjørefeltet sitt. Så baksiden av bilen begynte å svinge utover og fronten av bilen traff førersiden dør av en parkert bil. Karen bil så snurret rundt før den stoppet mot den retningen vi var på vei. Jeg hadde henne dra over til fortauskanten og ringe politiet.
Selvfølgelig var politiet ganske travelt, og vi måtte vente lenge. Som vi satt der og ventet flere biler treffer den samme issvull og tapt og heldigvis gjenvant kontrollen. Jeg lurte på om vi var trygge sitter der, men sa ikke noe om dette. Da politiet endelig kom de også viste noen problemer med å opprettholde kontroll på isen patch. De spurte veldig få spørsmål om detaljene rundt ulykken. Men siden bilen fortsatt er registrert i vårt navn de merket at vi var fra Illinois og kommenterte at vi bør brukes til å kjøre i denne typen vær. Jeg svarte at vi generelt får snø enn is.
Siden fremre støtfanger av bilen hadde tidligere blitt skadet av et mislykket forsøk på å slepe den, og hadde ennå ikke blitt reparert, led Karen bil bare minimale skader. Den nedre panel av førersiden dør led åpenbart kosmetiske skader og bilen skled sidelengs før den forhjulet på passasjersiden ble trykket mot fortauskanten. Takk Gud ingen ble skadet, og verken bil ble deaktivert.
Etter å ulykken rapporten arkivert de sendte oss på vår vei og Karen ville at jeg skulle kjøre resten av veien. Hun ga opp ideen om å stoppe for noe å spise. Så resten av den turen var begivenhetsløs. Men da vi kom til RV vi ikke kunne få i. Vi forsøkte for en stund å få døren åpen før du gir etter muligheten til å sove i leiligheten, Kathy og jeg i Karen seng og Karen på sofaen. Vi sov til langt på morgenen, men ingen av oss ganske godt. Så gikk vi ut for å spise frokost. Karen bestemte seg for å gå til Denny-tallet, men da vi kom dit fant vi en lapp på døra at deres vannrør hadde frosset og brast, og ble derfor stengt. Så våget å IHOP. Det var nesten lunsjtider da vi kom dit.
Etter å ha spist gikk vi handle for forsyninger (maskinvare, isolasjon, hyller, etc.) for leiligheten. Resten av dagen ble tilbrakt montering, hengende, vinterklargjøring, og generelt iført oss ut før en tidlig leggetid.
Tracy Henness
